Med det sure tapet forrige uke friskt i minne, var det en innbitt og klar gjeng som tok i mot Øreåsen til dyst i hiet. Erik hadde bitt seg merke i noe eller noen på forrige trenging og gikk derfor for noen små justeringer på laget.
«Per og Per har ikke fått ut sitt potensial i de siste kampene, så byttet plass på de to, de ga uttelling i dag og begge kom i protokollen. Thomas tilbake ned på back, gjorde en veldig stabil innsats som «libero».
Nesten 3 rekker og ny rekord på tribunen gjorde sitt til at optimismen nok var større enn hos de hvite fra nabobygda. De stilte sterke, men definitivt ikke mannsterke.
1. periode ble så og si blåst i gang fra gamlehallen, der kampens to gode dommere satt og ventet på at lagene skulle dukke opp. Men de kom seg fort på plass i det riktige hiet. De hadde bra kontroll på den første perioden og kunne allerede i første bytt peke mot midten og konstantere at grevlingene nok en gang ikke var påskrudd fra start. Vi kom relativt raskt ajour etter et velplassert skudd bak en dekket og meget god Øreåsen-keeper. Litt over midtveis i perioden var vi der vi skulle være, etter nok et skudd på dekket keeper. Hugo lurte skuddet mellom beina på keeperen. Men Øreåsen ville være med på dansen og spilte perfekt taktisk i forhold til sin manglende mannsstyrke. 2-1 ble til 2-3 og periodepause.
Hugo var Boss og gjorde noen nødvedige justeringer i periodepausen:
«Etter første periode var det tydelig at vi slet med å finne gode pasningsalternativer og at vi ble for statiske. Skudd og avslutninger ble som en konsekvens av dette forutsigbart og enkelt for keeper å plukke. Defensivt hadde vi litt for ofte stor avstand til motstander. I andre periode hadde vi derfor økt fokus på mer bevegelse offensivt og tettere markering defensivt. Da åpnet det seg fort flere gode avslutningsmuligheter offensivt og vesentlig mindre sjanser bakover.»
Tallenes klare tale fra 2. periode var tydelig fasit på at justeringene var helt korrekte. 17-1 i skudd og 3-1 i målprotokollen. Likevel, kampen var fortsatt jevn og vi hadde en hel periode igjen. Vi fortsatte å skape sjanse på sjanse uten ha den helt store flyten. Vi rykket litt fra tidlig i 3. periode ved Hugo’s andre for dagen, men Øreåsen nektet å gi seg. De reduserte med litt under 5 minutter igjen å spille og da vi dro på oss kampens 2. utvisning med drøye to minutter igjen å spille, øynet de hvite muligheten til å komme ajour. Borsukiene fra Son ville det annerledes og lot ikke Øreåsen kjenne på ballen før det var igjen 7 sekunder av kampen, dermed kunne vi innkassere noen veldig fortjente poeng.
Hele laget leverte igjen en kanon kamp. Vi spiller skikkelig fin innebandy. Ekstra pluss til poteten Thomas som løste libero-oppgaven helt nydelig, kudos også til Hugo for å være Boss, løse defensive oppgaver med glans og lure inn to av de mange skuddene sine. Og selvom jeg sjelden fremhever egen innsats var denne helt klart mer enn godkjent med innvolvering i alle våre mål. Ellers er det verdt å fremheve Øreåsen sin innsats og taktiske vurderinger med så få spillere. Med en skuddstatistikk på 40-10 kan man vel si at Øreåsen sin siste skanse gjorde et mer enn solid comeback. Gledelig var det å kaptein Sindre tilbake, han oppsumerte kampen slik:
«En kamp hvor jeg syntes Øreåsen var flinke, mens vi gjorde for mange småfeil. Men likevel, vi spiller for Grevlingen på brøstet når presset var størst, det telte som mest og red «stormen» av» (og det fikk vi skryt for av et par av de etablerte spillerne hos Øreåsen på slutten for.)
Resultat: 6 – 5
Lenker til kamprapport: